Naprapat, MNNF
mob/SMS: 405 51 954
eline@rygg-rehab.no
På denne siden om smerte, tar vi opp følgende:
Som naprapater møter vi mange pasienter som plages med langvarige kroniske smerter. Dette er en krevende tilstand som skaper dårlig livskvalitet for de som er rammet, og koster samfunnet store summer hvert år. Mange tanker og meninger finnes om dette temaet, og pasientgruppen som er rammet får ofte høre flere forklaringer til sitt problem. En ting som er sikkert er at kronisk smerteproblematikk er et svært komplekst fagfelt. Dagens vitenskap har først nå begynt å skrelle av lag for lag, og kommet nærmere kjernen til hvorfor folk opplever langvarig smerte. Flere tunger taler nå for at vi ser et paradigmeskifte innen moderne smerteforståelse, og at opplevelsen av smerte omhandler så mye mer enn kun vevsskade. Hjernens rolle i å skape og modulere smerte, viser seg kanskje å være den viktigste faktoren for å forstå langvarig smerte. Gjennom denne artikkelen belyses tanker rundt hva kronisk smerte er, og hvordan mye av det vi trodde tidligere var årsaken til smerte, bygger på utdatert kunnskap.
Det er ikke hvordan du har det, det er hvordan du tar det.
Veldig mange havner i en livssituasjon hvor en sliter med kronisk smerteproblematikk. Smerten som oppleves i rygg, nakke, skuldre, armer og ben fortsetter uke etter uke, måned etter måned og år etter år. Hvorfor er det slik? Hvorfor er det slik at noen ikke blir kvitt smertene sine mens andre slipper unna? Mye av svaret ligger i at smerte er regulert av veldig mange flere faktorer enn kun skade i vevet.
Forklaringsmodellen til hvordan smerte oppstår viser seg nå å være mye mer kompleks enn tidligere antatt. Om man skal beskrive hvordan smerte oppstår når en person brenner seg på fingeren, så har den klassiske forklaringsmodellen fra 1700-tallet frem til slutten på 1900-tallet sett slik ut: En person setter fingeren sin over et lys. Smertereseptorer i fingeren aktiveres og sender smertesignaler opp til hjernen slik at den blir bevisst på problematikken. Personen vil så kjenne på smerte og personen flytter fingeren sin for å ikke få mer vondt. Denne forklaringsmodellen stammer fra den franske filosofen Rene Descartes og har blitt tolket som fakta fremfor teori i over 300 år og har blitt brukt i de fleste lærerbøker innen medisin. Veldig mange forskere taler nå for at denne modellen å forklare smerte på er feil. Det er nemlig en rekke faktorer innen smerte denne modellen ikke klarer å belyse. For smerte kan også oppleves uten at det finnes vevsskade. Det motsatte har også blitt bevist, nemlig at vevsskade kan oppkomme uten at det finnes smerte. Med Descartes sin teori i bunn lar dette seg ikke forklare, og derfor har man nå begynt å se forbi denne modellen for å kunne forstå smerte og dens kompleksitet på en annen måte.
Det viser seg at smertesignaler ikke sendes fra et skadet område opp til hjernen. Det som derimot skjer er at smerte er et produkt som hjernen selv velger å produsere ut i fra hvordan den tolker stimuli den blir påført. Tidligere erfaringer, stress, tanker, følelser og nerveimpulser som blir sendt fra vevet avgjør til slutt om hjernen føler at området i kroppen er under trussel. Dersom hjernen kommer til denne konklusjonen så vil den skape smerte i det området den opplever som truet. Med andre ord så sendes det ikke rene smertesignaler til hjernen som forteller hjernen at man har vondt. Hjernen er derimot produsenten av smerten og det er hjernen som velger å skape smerte eller ikke basert på psykologiske, biologiske, og sosiale faktorer.
Denne måten å forstå smerte på åpner en rekke nye dører for pasientgruppen som ofte kalles for kronikere. Disse pasientene har ofte fått høre at vonde rygger er årsaket av nedslitte ledd, gamle prolapser og svake muskler. De har fått høre at smertefulle knær skyldes en nedslitt menisk, og vonde skuldre kommer av at strukturer kommer i klem. Javisst så kan disse biomekaniske årsakene være en del av det totale smertebildet, men dette er ikke svaret på smerten alene. Tar man MR og røntgenbilder av personer som ikke har vondt, vil man i de fleste tilfeller også kunne se nedslitte ledd, prolapser og trange passasjer i kroppen. Hvorfor er det slik at ikke disse har vondt? Som sagt så ligger svaret i at smerte er mer komplekst enn at noe er strukturelt ødelagt.
Smerten sin funksjon er å fortelle deg som person at noe ikke er som det skal og at du må skape en endring i miljøet for å bli kvitt ubehaget. Et genialt system som er livsviktig for å overleve. Dette systemet kan derimot komme ut av balanse og smerter kan oppleves tiltross for at skaden har leget. Når dette skjer så får man kronisk vondt, som betyr at du har hatt vondt over en lenger tidsperiode (3-6 måneder).
Se for deg at det begynner å brenne i huset ditt. Røykvarsleren i huset ditt begynner å ringe slik at du blir obs på problemet. Når den ringer så fører dette til at du gjør en handling for å bli kvitt problemet, altså slukker brannen. Akkurat slik fungerer smertesystemet også. Du for vondt ettersom kroppen forteller deg at ting ikke er optimalt. Handlingen du gjøre basert på denne følelsen vil være å hvile. Når du har hvilt nok så avtar smertene, og du kan fortsette som normalt igjen. Det ville vært veldig ugunstig om en brannalarm fortsatte å pipe mange uker og måneder etter at brannen er slukket, ettersom faren er over.
Likevel så er det akkurat dette som skjer når du opplever langvarig smerte. Alarmsentralen inne i kroppen fortsetter å pipe (skape smerte) til tross for at kroppen har leget den utsatte kroppsstrukturen for lenge siden. Alarmsentralen vil nå kun oppleves som plagsom og har ikke noen funksjon for uten om at den forsurer livet ditt. Man kan på mange måter si at hjernen sin alarmsentral ikke er helt realitetsorientert over hvordan det faktisk ser ut i kroppen. Alarmsentralen agerer på helt feil premisser, og langvarig smerte blir resultatet.
Kronisk smerte er altså ofte et resultat av at smertesystemet er ute av balanse, og at hjernen tolker og tror at du er i en situasjon som er betinget med fare når du egentlig ikke er det. Det er slik at folk som har kronisk vondt også kan oppleve at smerten fluktuerer hva gjelder intensitet gjennom dagen, uka eller gjennom året. Dette er fordi smerte moduleres gjennom en rekke faktorer. Alt som du opplever som et stress mot deg, vil potensielt være bensin på bålet hva gjelder din totale smerteopplevelse.
Biologiske faktorer som søvn, din fysiske form, sensetisering av nervereseptorer i området du opplever smerte, hormonproduksjon gjennom døgnet med mer er en side av saken. Psykologiske faktorer som dine tanker rundt smerten, hvordan den vil påvirke livet ditt i fremtiden, hvordan den vil påvirke deg økonomisk, om du vil klare å fortsette i jobben, om du vil klare å komme tilbake til idretten du liker, usikkerheten den skaper rundt fremtiden din og liknende. Alle disse tankene og det fremtidige bildet du skaper deg i ditt eget hode, vil også være med på å modulere totalbildet av smerte, men det gjenstår også en siste faktor. Den sosiale delen som omhandler alt fra hvordan smerten hindrer deg i å gjøre ting du er glad i, hvordan den isolerer deg fra omverden gjennom sykemeldinger, hvordan andre ser på deg i din situasjon med mer. Alle aspekter som omhandler ditt sosiale liv og hvordan smerten påvirker dette, har også en viktig rolle i hvor vondt du har, og ikke minst hvor lenge.
Biologiske, psykologiske og sosiale faktorer er alle faktorer som er avgjørende å forstå om man skal fatte konseptet rundt langvarig smerte. Alle disse 3 faktorene vil på en eller annen måte være en katalysator for å drive smerten videre tiltross for at skaden i seg selv har leget. Smerten i seg selv er ikke lenger et symptom på at noe er galt når du har hatt vondt over lengre tid, men smerten har blitt selve sykdommen og identiteten.
Kroppen har med tiden lært seg å kjenne etter smerte, og man forventer også oppleve smerte dersom man har vært preget av at et smertesystem som er ute av balanse over tid. Bare tanken på å bøye seg fremover, kan være nok til at en kronisk korsryggspasient opplever smerte i området. Ingen bevegelse er gjennomført, men forventningen og det indre bildet personen har rundt denne bevegelsen og sin egen kropp, er såpass feilregulert at smerte blir resultatet.
Men hva skal en person da gjøre for å prøve å bedre sin tilstand? Hvordan kommer man seg ut av denne smertekarusellen? Et av de viktigste stegene vil være å forstå hvorfor man fortsetter å kjenne symptomer år etter år. Når man forstår at det ikke er et resultat av at noe i kroppen er ødelagt, holder på å falle sammen eller slites i stykker, ja da kan man ta bort mye av fryktmomentet og det feilaktige bevegelsemønsteret som opprettholder kronisiteten. Frykten for at noe er ødelagt i kroppen, og at det kun kan bli værre, er en utrolig sterk mekanisme for å opprettholde smerte over tid. Når man vet at smerten er et resultat av en sensitisering og en feiloppfatning av kroppens eget smertesystem, så er det lettere å forstå hvorfor man har vondt. Har man kunnskapen rundt hvorfor man har vondt, så er det lettere og akseptere symptomene, og takle det på en bedre måte.
Veldig mange har et bilde av at kroppen er en bil som slites ned og hvor kroppsdeler bare blir mer og mer skrøpelige. Ja vi slites ned, men det kalles å bli eldre. Vi får rynker på huden utvendig og vi får rynker inne i kroppen. Det betyr ikke at vi får mer vondt. Å se på kroppen sin som en bil hvor man slites ut over tid skaper et skjørt bilde av ens egen kroppsoppfatning. Om man heller ser på kroppen sin som et selvregulerende økosystem som har uendelig med tilpasningsmuligheter, og evne til å endre seg selv og sin oppfatning rundt ting, har man også tatt et bra steg på veien i å skape gode forutsetninger for å endre sin tankegang rundt smerte og opplevelsen av dette.
Behandlingsmulighetene som skal til for å komme seg av smertetoget er mange og varierte. Her er det ingen «blueprint-modell» eller «one size fits all» som passer for alle, men selv føler vi at mye handler om forståelse om hvorfor man har vondt. Kjenner man mekanismene bak problemet, så er alt lettere å forholde seg til. I prosessen hvor man jobber mot et liv bort fra kronisitet og ubehag, så handler det om å adressere de tre tidligere nevnte aspektene som er: biomekaniske, psykologiske og sosiale faktorer.
Husk bare at langvarige plager er så utrolige mye mer enn et prolaps, spente muskler, musearm, inpingement eller andre diagnoser som folk sier de har år etter år. For å kunne bruke denne nye kunnskapen, så må man være villig til å forkaste mye av det en trodde var årsaken til sin smerteproblematikk i utgangspunktet. Det er ikke alltid like enkelt.
Her ser du en informasjonsvideo som forklarer litt rundt den komplekse problemstillingen, som smerte i muskler og ledd ofte er.
Timebestilling er enkelt å gjøre via vår online booking.
Har du spørsmål du gjerne vil ha svar på, kan du fylle ut skjemaet under. Du kan også ringe oss på Tlf. 02385 eller sende e-post til post@rygg-rehab.no.
Vi svarer på alle henvendelser innen 24 timer.