Osteopat, MNOF
mob/SMS: 975 87 348
marthe@rygg-rehab.no
På denne siden om ryggsmerter, tar vi opp følgende:
På denne siden finner du øvelser for rygg.
Ryggsmerter er veldig vanlig, og noe vi behandler daglig ved alle våre klinikker. Det vi ser mest er korsryggssmerter, og defineres som smerte eller ubehag i ryggen lokalisert til området mellom det nederste ribbeinet og den nederste delen av setemusklene.
Er smertene akutte, det vil si plutselig oppståtte og kraftige kalles det for ofte for «kink» i ryggen, hekseskudd, gangsperre, lumbago eller rett og slett akutte korsryggsmerter. Som regel gir akutte korsryggssmerter seg i løpet av 2-6 uker, men om man ikke ønsker å gå med smertene for lenge og samtidig forebygge tilbakefall av samme art, anbefaler vi alle pasienter å komme til behandling om smertene ikke forsvinner av seg selv innen 2-3 dager.
OBS. Hvis du plutselig ikke kan kontrollere blærefunksjonen eller hvis du blir følelsesløs i skrittet skal du umiddelbart oppsøke legevakt. Ring 113.
Det gjør vondt i den nederste delen av ryggen. Smerten stråler av og til ned mot setemusklene, bak på låret eller på framsiden til lysken. Musklene er spente og ryggen er stiv. Ved akutte smerter heller ryggen ofte fremover eller til en av sidene. Noen ganger kan man oppleve at korsryggssmerter kommer i kombinasjon med en sovende, murrende, stikkende eller prikkende opplevelse i ryggen eller i setemusklene.
Dersom du får vondt i ryggen anbefaler vi at du beveger deg så mye som mulig, og passer deg for å ikke bli sengeliggende eller sitter for mye. Normalt sett vil ryggsmertene gi seg av seg selv, og vi kan hjelpe deg med behandling slik at ryggsmertene gir seg raskere, samt gi deg veiledning i hvordan du kan forhindre tilbakefall. Uten noe tiltak kan perioden med smerte og nedsatt funksjonsevne bli unødvendig langvarig, og risikioen for tilbakefall er større.
For det meste kan et ryggproblem diagnostiseres gjennom en samtale mellom deg som pasient og en av våre terapeuter i kombinasjon med en grundig undersøkelse. Her vil vi utføre ulike tester, kontrollere om det er nerver involvert, teste muskler i ryggen samt undersøke bevegeligheten av leddene i ryggsøylen, bekkenet og hoftene. De fleste testene er de samme en ortoped og nevrolog bruker for å diagnostisere.
Ryggplagene behandles med ulike teknikker som massasje, pressur av triggerpunkter, tøying av muskler samt justering av stive ledd. Vi gir også gode råd til hva du selv kan gjøre, viser deg øvelser og trening for å forhindre at plagene kommer tilbake.
Det antas at en av risikofaktorene for å få vondt i ryggen er nedsatt utholdenhet i ryggmuskulaturen. Derfor anbefales et forebyggende øvelsesprogram der ryggen styrkes.
Riktige arbeidsstillinger og løfteteknikker spiller en stor rolle når man skal forebygge ryggsmerter. Man bør for eksempel unngå krumrygg og heller holde svai i korsryggen og bøye knærne når man bøyer seg forover. Dermed sparer man belastning over korsryggen. Man bør unngå å bøye seg skrått nedover med krum rygg. De fleste akutte episodene med «kink» i ryggen skjer i denne stillingen. Derfor er det en tommelfingerregel at man forsøker å ha naturlig svai i ryggen uansett hva man gjør. Pasienter med ryggsmerter blir ofte værre dersom de sitter med krum rygg i bilen eller i sofaen over lengre tid. Sørg for å bruke riktige løfteteknikker: Gå ned på knærne ved løfting av tunge ting, ha svai i ryggen og hold tingen du bærer så tett inntil kroppen som mulig mens man løfter med beina og ikke ryggen.
Prognosen er som oftest god så lenge du holder deg i aktivitet og får undersøkt ryggen i en tidlig fase for å bli veiledet inn på riktig spor tidlig i forløpet. Går man med smerter over lenger tid uten å gjøre noe med det får man som regel konsekvenser andre steder i kroppen, og man får vondt på nye plasser enn der det gjorde vondt i utgangspunktet. Vi har pasienter med både langvarige og akutte ryggplager ved våre klinikker hver dag, og i de aller fleste tilfeller er dette noe som er helt ufarlig.
80-90% av befolkningen opplever korsryggssmerter en gang i løpet av livet. Den siste uken har omlag 15% av befolkningen på verdensbasis plager med ryggen. I løpet av det siste året viser statistikken at ca. 34 prosent av den voksne norske befolkningen hadde korsryggsmerter. En tredjedel av alle pasienter med muskel- og skjelettsykdom har ryggbesvær. Aldersmessig opptrer ryggsmerter hyppigst hos yrkesaktive individer i aldersgruppen 25-45 år, og det er vanligst å få prolaps i aldersgruppen 35-65 år.
Hos tre av fire pasienter med ryggsmerter er det umulig å peke på én spesifikk årsak til ryggsmerter. Det er mange teorier om hvorfor så mange får vondt i korsryggen, men fortsatt er det få vitenskapelige beviser.
Mye tyder imidlertid på at både fysiske og psykiske livsstils- og arbeidsfaktorer spiller inn. I rundt 25 prosent av tilfellene er det imidlertid mulig å stille en rimelig presis diagnose. Det kan dreie seg om pasienter med diskprolaps, beinskjørhet (osteoporose), skjev rygg (skoliose), infeksjoner i ryggen (diskitt), trange forhold i ryggmargkanalen eller der nerveroten passerer, samt slakke leddbånd i og rundt ryggsøylen. Trange forhold i ryggmargskanalen og ved nerverotspassasjen forekommer som oftest hos eldre personer, grunnet aldersmessig slitasje (artrose), mens slakke leddbånd (hypermobilitet) er mer vanlig hos kvinner og personer under 30 år.
I denne videoen kan du se eksempler på hva som kan skje med kroppen, om man er redd for å bruke den. Den er 15 minutter lang, men er vel verdt tiden om du har hatt ryggplager over en lengre periode. Den skaper kanskje et nytt synspunkt hva gjelder langvarige plager.
De fleste som har hatt vondt i ryggen over lenger tid, får som regel et litt feilaktig bevegelsesmønster. Vi hjelper våre pasienter å endre dette slik at de kommer tilbake til en hverdag uten smerter. Alle fastleger bør også ta til seg dette, før de henviser til røntgen og MR over en lav sko. Kroppen er bygd for bevegelse, og slitasje er en naturlig del av livet.
Timebestilling er enkelt å gjøre via vår online booking.
Har du spørsmål du gjerne vil ha svar på, kan du fylle ut skjemaet under. Du kan også ringe oss på Tlf. 02385 eller sende e-post til post@rygg-rehab.no.
Vi svarer på alle henvendelser innen 24 timer.